Virksomhetens begynnelse i Gjesdal
Gotfried Hübert var den første norske baptistpredikant. I 1868 kom han til Stavanger og bodde der en tid. Ved hans forkynnelse ble også støperarbeider Nils Larsen vunnet for Gud. Han begynte straks og fortelle om Jesus for sine medmennesker, og han fikk tillatelse av politimesteren til å holde møter på torget. Der stod han på en fiskekasse etter endt arbeidsdag, sammen med datteren Lena og andre, å sang og vitnet de om Gud. Etter torgmøtets slutt fortsatte de møtet i et lokale de hadde leid.

Folk fra Gjesdal fikk også se og høre Larsen når de var i Stavanger. Det ble knyttet kontakter, og Larsen tok turer til Gjesdal og holdt møter når han hadde anledning. David O. Lima beskriver sin opplevelse av møtene i årene 1896-97 på følgende måte:

”Det ar også en kjendelig Pinsevind som raadede i forsamlingerne, saa jeg tør ikke nekte, at det var Guds Verk --- manges Oppvekkelse, Omvendelse og Frigjørelse i Kristo.”
Lima nevner også den motstand som denne virksomhet førte med seg. De som utga seg for å være åndelige ledere, ”ere fremkomne med underlige Beskyldninger, som verken ere beviste eller lader seg bevise, men heller foretrekker, at bagtale og sladre fremfor å unskylde, mene og tale vel om.”


Faksimile i Stavanger Aftenblad 5. februar 1897 -->

De to nevnte personer, Jonas Vatne og Nils Larsen var medlemmer i baptistmenigheten på Ålgård fra 1905 til 1913. Etter det flyttet de over til den nye baptistmenigheten i Stavanger.


Det var flere som ble overbevist om troende dåp. I 1887 meldte Ådne Søyland og Theodor Ravndal seg ut av statskirken. Året etter var det 12 utmeldinger i Gjesdal. Blant dem var Maria og Fanuel Kydland. De ble døpt av O. Børsheim fra Hardanger, og som var den første distriktsmisjonærer på Vestlandet. Dette er de første som en kjenner til at ble troende døpt i Gjesdal. Samme år ble Theodor Ravndal og Kristian Brekken døpt av Nils Larsen. I 1899 var det 27 som meldte seg ut av statskirken. Vennene kalte seg fra førs av ”Frimenigheten i Gjesdal,” og alt i 1899 kjøpte de tomt til forsamlingslokale på Ålgård. Her ble lokalet ”Emmaus” bygd samme år med en kostnad på 1670,- medregnet tomt og innbo.



Det første bladet av regnskapsboken forteller om en beskjeden begynnelse

Menigheten stiftes
Ved nyttårstid 1901 sto det i baptistenes blad Banneret, at pastor Mons A. Øhrn skulle virke som distriktsmisjonær på Vestlandet etter Børsheim som da sluttet. Gårdbruker Ole J. Foss fra Bjerkreim skrev da til Mons A. Øhrn og ba ham komme til Jæren, da en del troende døpte venner hadde tenkt å stifte en apostolisk menighet. I begynnelsen av mai 1901 kom da Øhrn, og skrev senere om turen i Banneret hvordan han ble vel mottatt over alt. Uken før menigheten ble stiftet reiste han fra sted til sted i dalene og holdt møter hver kveld. Selv om det var i den travle våronn fulgte vennene med, skriver han.

12.mai 1901 ble så menigheten stiftet i hjemmet til Anders Ravndal, Gjesdal. De første medlemmer av menigheten var følgende 11; Kristian og Rakel Brekken, Ole og Laurenti Foss, Møller og Ragnhild Birkeland, Rasmus Vatne, Hans Kyllingstad, Søren Gjesdal, Anders Ravndal og Ellen Marie Helland. Som menighetens første forstander ble enstemmig valgt Kristian Brekken, f.12.04.1868 i Gjesdal. Likeledes ble Ole J. Foss og Søren Gjesdal enstemmig valg til menighetstjenere. Samme år ble Theodor og Inger Ravndal, Ådne Søyland med flere tilsluttet menigheten. På Baptistenes årskonferanse i Kristiansund N i juli 1901 ble menigheten hilst velkommen og tilsluttet Det Norske Baptistsamfunn. Da var medlemstallet øket til 17. Menigheten kalte seg Gjesdal Baptistmenighet.


Kristian Brekken var 33 år gammel da han ble valgt til forstander. Han forteller hvordan han ble omvendt til Gud som 18-åring:
Eg levde et ugudelig liv, hadde fela mi med meg og spilte til dans og fornøyelse. Ein dag då eg skulle kjøra veden heim frå skogen, mens eg satt på sleden, sa eg til Gud: ”Hvis ikkje du Gud nå frelser meg så går eg fortapt.” Så gjekk eg ned og leste på veden. Mens eg heldt på å lessa såg eg plutselig et kors like ved sia av meg og noget underlig kom over meg og fylte meg. I det eg såg korset vart eg så løyst og fri, det vart så besynderlig og nytt. Når eg kjørte heim var heile landskapet, gjerdet og alt, heilt annerledes. Når eg seinare satt heime og bad for maten, log eg for meg sjøl”

Kristian Brekken var forstander i 8 år.


Blant flere som kunne nevnes og som har vært blant støttene i menigheten fra begynnelsen av er Theodor Ravndal, Ådne Søyland og Hans Kyllingstad. Theodor Ravndal var forstander i menigheten i 24 år. Om sin tid som forstander sier han blant annet i en hilsen til menighetens 50 års jubileum: ” De år eg tjente i menigheten som forstander var det mange av vårt samfunns predikanter og misjonselever og lægmenn som var menigheten og meg til stor velsignelse med sine besøk. De var Guds tjenere som plantet og vannet, Gud gav vekst. Stundom var menigheten ute i storm som på et opprørt hav. Men Jesus var om bord og med sitt guddomsord kunne Han byde stormen at legge seg og det blev stille. Uten Jesus som hoved, hyrde og tilsynsmann hadde ikke Menigheten kunnet bli stående i disse 50 år.”

Ådne Søyland var lærerutdannet og var lærer blant annet i Fyresdal hvor han også deltok i fri møtevirksomhet. Da han lot seg døpe måtte han slutte i lærergjerningen. Han og Hans Kyllingstad reiste mye rundt i bygdene og forkynte Guds ord, og flere steder fikk de også oppleve vekkelsestider. Mange mil gikk de til fots for å bringe det glade budskap ut. Hans Kyllingstad var forstander for menigheten en kort periode i 1911, men både han og Ådne Søyland var menighetstjenere sammenhengende i 45 år.

Menigheten vokser
Menigheten hadde jevn vekst de første år. I 1904 var det 36 medlemmer, og i 1907 var medlemstallet 50. Det ble holdt regelmessige møter på ”Emmaus”, og første søndag i måneden var det nattverd. Men det synes som det ble ført en streng praksis med hensyn til menighetstukt. En del ble utmeldt blant annet på grunn av deres kontakt med den villfarende lære, ”Alles frelse” eller ”De Nevlandske” som de ble kalt.




I 1921 kom det 15 nye medlemmer til menigheten, noen av dem kom fra Sandnes. Da baptistmenigheten på Sandnes ble stiftet 18.desember 1927 med 23 medlemmer, ble 12 av dem overført fra menigheten på Ålgård. I årsrapporten for 1932 står det blant annet:

” --- et seierens år for Guds sak og menigheten. Herren har vært iblant sitt folk og gjort underverker, da mange har funnet veien til korset og blitt frelst.”
Dette året ble 29 medlemmer ønsket velkommen til menigheten, og året etter 11 nye. Da var medlemstallet 94. Noen av disse ble dessverre ikke stående i troen og ble utmeldt igjen.

De predikantene som var her før og under vekkelsen i 30-årene var Johannes Holte, Eimar Vodrup, Gullston Øhrn og Olav Henriksen.

©Ålgård Baptistmenighet